Bloggarkiv

Trene alene eller sammen med noen?

Mange spør om jeg trener sammen med noen eller alene.
Det er todelt.
Etter ett år med testing har jeg funnet ut hva jeg mener er best for min utvikling.

worthit

Styrke
Her trener jeg sammen med Lene Alexandra, og føler det fungerer utmerket!
Hun tar mine mål om Triathlon seriøst,
og legger opp styrketreningen deretter.
Siden jeg har begynt med Triathlon er det fort gjort å droppe styrketrening.
Det skal ikke skje!
Styrketrening og coretrening er helt essesielt for å lykkes i Triathlon!

Svømming
Her har jeg trent alene,
men ser at jeg enten bør trene sammen med noen,
eller få en personlig trener.
Svømming er en teknisk øvelse,
og for å se om jeg gjør det riktig, er noen nødt til å følge med meg.
Hvordan skal jeg ellers vite
om jeg flyter riktig, strekker armene godt nok ut, riktig kroppsholdning osv.

Sykling
Dette gjør jeg alene. Hvorfor?
Fordi det mest sannsynlig ikke finnes en person som ligger på samme nivå som meg.
Detter gjelder både styrker og svakheter innenfor sykling.
Det betyr at
intervaller, styrketråkk, teknikk gjøres ut fra de forutsetningene jeg har.
Jeg kan ikke henge meg opp i hva mine venner, eller andre gjør.
Vi er alle forskjellige.
Jeg er nødt til å ha fokus på meg, meg og meg!

Løping
Av samme grunner som sykling.
Vi er alle forskjellige,
og da blir det vanskelig å trene hurtighet og teknikk sammen med noen.
Dessuten er mine laktatverdier helt sikkert forskjellige fra andre sine.

Det skal sies at rolig lankjøringer for både sykling og løping gjøres sammen med noen.
Da skal det jo likevel kjøres rolig, right?

Hva er dine erfaringer, trener du alene eller sammen med noen?

Advertisements

Hvordan løpe og sykle raskere

På min vei mot Ironman 70.3 Haugesund
har jeg oppdaget at jeg ikke helt har steget inne når jeg gjelder løping,
eller tråkket når det gjelder sykling.

For å få den farten jeg ønsker
skal jeg fremover på hver løpe- og sykkeltrening
legge inn spesifikke øvelser som skal gi meg bedre fart, samt bedre teknikk.

I dag er min gjennomsnittlige tråkkfrekvens på løping 84-86 bpm.
For sykling er gjennomsnittlig tråkkfrekvensen 90-96 bpm.
Jeg bør på 86-90 bpm på løping, og rundt 100+ bpm på syklingen.

Spesifikke øvelser for sykling

  • Ettbens tråkk
    Gjennomføres på en indoor trainer,
    der jeg hviler det ene benet på en stol,
    mens jeg tråkker rundt med det andre benet.
  • Tå-drill
    På toppen av hvert tråkk skal jeg forestille meg å presse foten lengst frem i skoen
  • Toppen av skoen
    Press foten i toppen av skoen gjennom hele tråkket.
    Foten skal ikke treffe sålen gjennom tråkket.
  • 9-til-3 tråkk
    Skal kun gjennomføre tråkket fra klokken 9 i bakposisjon,
    til klokken 3 i forposisjon.
  • Spin-up drill
    Tråkke med lettere og lettere gir
    helt til jeg begynner å hoppe på setet.
  • Høy tråkkfrekvens
    Kjøre gode gamle intervalløkter med høy tråkkfrekvens.
    Tråkkfrekvensen skal nesten være ubehagelig.

Spesifikke øvelser for løping

Her skal jeg bruke øvelsene som fremkommer i denne videoen.

I første omgang kommer jeg til å ha fokus på

  • Korte intervaller uten sko, 8-10*20 sekunder
  • Skipping, rundt 50
  • Raskere tråkkfrekvens på joggeturene,
    prøve å øke takten med 1-2 bpm over det jeg er vant med.

De fleste av øvelsene er hentet fra boken til Joe Friel «Your Best Triathlon»

Har du noen andre øvelser, skriv de gjerne ned i kommentarfeltet,
det vil jeg sette stor pris på.

Jeg har blitt voksen! Jeg har blitt mann!

Noen ganger gjør jeg det jeg liker.
Andre ganger gjør jeg det jeg ikke liker.
På lørdag gjorde jeg Trollveggen Triathlon – here’s my story!

Lørdag 14 juni.
Dagen jeg hadde gruet – og gledet meg til i nesten ett år – var endelig kommet.
Som i Tønsberg, var jeg spent, men likevel mer rolig. Blant annet stresset jeg ikke så mye ved start. Jeg visste hvor alt utstyr skulle være, og følte jeg hadde full kontroll.
I tillegg fikk jeg varmet ordentlig opp. Jeg var klar!
Min gode venn og konkurrent Børge var irriterende rolig!
Note to self: Jeg må få lært meg noen triks av han…

Så stod vi der på flytebryggen, klare til å hoppe i vannet.
På preracet kl 10.30 hadde arrangøren gått gjennom dagens løype.
Grunnet det kalde vannet, som ble målt til 13 grader,
ble etappen for svømming kuttet fra 1.200 til 800m.
Thank you lord! For en som er så dårlig å svømme som meg, betydde dette alt!
Digg å slippe unna med 400m.

Børge og Kenneth, samt hundrevis av andre klare til å ta fatt på svømmingen

I det jeg hoppet ut i det 13 grader kalde vannet,
og kjente vannet sige inn i våtdrakten, tenkte jeg
«Fuck it, dette orker jeg ikke! Jeg svømmer tilbake på land».
Samtidig som jeg hyperventlierte, bet jeg tennene sammen og svømte til startområdet.
Jeg var klar for 800 isklade meter!
Som ventet havnet jeg bak fra første svømmetak.
Jeg kjempet tappert blant de fem siste.
Men herregud, hva hadde det å si?
Som debutant var det viktigste å gjennomføre, ikke svi av alt kruttet med en gang!
Etter 32 kalde minutter kom jeg opp av vannet.
Litt svimmel og ustødig på bena, labbet jeg mot T1, for å skifte til etappen for sykling.

Endelig oppe av vannet!

I skiftesonen til syklingen gikk alt relativt greit.
Dog klarte jeg å knote med å få av meg våtdrakten på høyre ben. Hvordan tenker du?
Jeg klarte ikke få av meg tidtager-brikken! Makan til amatør, og utrolig frustrerende!
Fikk tatt av meg brikken til slutt. Da gikk alt så mye bedre gitt!
Etter nesten 4,5 minutt kom jeg meg på sykkelen. Nå startet konkurransen for min del.
35 herlige km ventet på Arvesen. 35 km, der de siste 10 km var opp selveste Trollstigen.
Vi snakker 750 høydemeter på 10 km folkens!

Kald, men ved godt mot. Ut fra T1. Jeg var klar for syklingen.

På Europaveien ut fra Åndalsnes fant jeg en god rytme, dog var føttene iskalde.
Det fristet heller ikke med tørre energy- og proteinbarer.
Med tanken på hva som ville møte meg etter 25 km, var jeg nødt til å tvinge det i meg.
Hele sykkelturen i flatt terreng langs veien, gikk bra.
Etter ca 10 km snudde jeg ved Trollveggen, og begynte ferden mot Trollstigen.
Tankene om at jeg kom til å bryte i bakken begynte å komme.
Lite hjalp det at det blåste midt i mot der jeg syklet.
Dette gjorde at jeg følte det nesten ikke gikk fremover.
Og sist, men ikke minst slo tankene meg: Hvor i alle dager blir det av Børge?
Jeg vet han er i kanonform, men jeg burde jo møtt han snart?
Ville han parkere meg skikkelig denne gangen?

På returveien var det også satt opp skilter langs veien.
Dette gjorde at jeg enkelt kunne se hvor langt det var igjen til toppen.
Dette satt jeg utrolig stor pris. Greit å se det går unna med km.
Kudos til arrangør for dette!

Nå svingte jeg inn til Trollstigen.
Det begynte rolig med en liten bakke. Syklist nummer tre tok jeg igjen i første bakke.
Deretter kom et rolig strekk, der jeg på nytt tvang i meg noen tørre bars.
Dette var ikke noe godt, så noen av de måtte jeg spytte ut!
Det har jeg lært på denne turen: Neste gang blir det gel! Jeg må bare lære meg å like/tåle det.

Så kom 10 km skiltet.
Opplevelsen jeg hadde gruet meg til i ett år møtte meg!
Bakken og naturen steg til vers foran meg. Det var som en kjempe skulle sluke meg!
Dette er det sykeste jeg har sett av en bakke!
Jeg kjente frysninger over hele kroppen, selv om jeg var sliten og varm.
Positive tanker var det eneste jeg fokuserte på nå.
Et tråkk av gangen, dette klarer du Kenneth, du er sterk, du vet hva du klarer, dette mestrer du!
Jeg tittet så vidt opp og så bare små mauer som karret seg oppover.
Dette var syklistene som lå foran meg i løypa.
Jeg fokuserte hele tiden på hvordan det ville bli når jeg nådde toppen.
Hvor stolt jeg ville være. Hva familie og venner ville si.
Jeg ble faktisk rørt av meg selv der jeg satt på sykkelsete, og kjempet videre.

Med mellom 5-7 km igjen av syklingen møtte jeg Børge.
Dette er en mann jeg har enormt respekt for,
så det var betryggende å endelig møte en kjent person i løypa.
Vi tok en liten prat, ønsket hverandre lykke til, før jeg syklet videre.
PS! Anbefaler alle å lese bloggen til Børge for å se forvandlingen han har gjort med kroppen sin.
You go Champ!

Da skiltet med 10 % stigning viste seg, tok jeg det helt med ro,
og bare konsentrerte meg om å fullføre.
Jeg prøvde å tenke på hva 10 % stigning egentlig betyr??
Det er altså høydeforskjellen i meter per 100 meters horisontal forflytning.
Sykt ikke sant?!
Jeg tok en titt på pulsklokken min (for n-te gang). Den viste 81 % av makspuls.
Dæven tenkte jeg, dette er jo helt strålende!
Her tar jeg igjen syklister og pulsen min viser arbeidstempo. Dette lover godt!

Jeg landet raskt på jorden igjen. Fant ut at det ikke er sammenheng mellom hva pulsen viser
og laktatverdiene i bena (som Johan Kaggestad ville sagt det).
Jeg tok det derfor med ro, og lå bare og vaket på grensen av hva bena tålte.

Resten av sykleturen var en kamp mot stigningen, krampene, vondt i baken,
og det at det var ille høyt ned hvis jeg tittet over kanten av veien.
Fokuset mitt ble derfor kun å se fremover og ned på veien.
Jeg ville nødig miste balansen og havne utenfor veien!

Etter hvert som jeg nærmet meg skiftesonen til løping måtte jeg opp og stå flere ganger.
Det ble rett og slett for tungt å sitte og sykle.
Dessuten hjalp det å stå for å få i gang blodomløpet i bena.

En av deltagerne fra årets Trollveggen Triathlon har lagt ut en video fra sin sykkeltur.
Du kan se den under

Ved skiftesonen til løping skjedde det samme som i Tønsberg.
Jeg fikk krampe i leggen.
Det er så drøyt tungt å sykle, for så å gå av sykkelen, for deretter å ta fatt på løpingen.

Jeg snøret på meg skoene og satt fart opp mot toppen.
På hjemmesidene til Trollveggen Triathlon står det løping. Det kunne likegodt stått klatring!
De første meterne opp var en liten skråning. Deretter bort en liten slette.
Deretter gikk det opp, opp og oppover.
Dette er det sykeste jeg har vært med på!
Jeg gikk gjennom myr, snø, is, krabbet oppover steinrøyser, hoppet over bekker, you name it!
Tåken gjorde også sitt til at sikten ble minimal.

Utsikten da det nærmet seg toppen. Tatt med iPhone4 (noe mørkt)

Det jeg slet mest med på løpedelen, var krampen i bena.
Etter å ha syklet i 35 km, er det vanskelig å løfte bena for å gjennomføre klatring.
Dette merket jeg spesielt der det var steinrøys. Først startet jeg med babysteg for å unngå krampe.
Etter hvert fungerte ikke babystegene heller.
Uansett hvordan jeg prøvde å stable bena
fikk jeg krampe i leggene, lysken, lårene
og alle andre muskler jeg ikke visste navnet på,
eller visste jeg hadde!

Nå kjempet jeg virkelig en hard kamp mot meg selv og tankene.
Jeg ville bryte, jeg ville snu å gå ned, jeg ville bare sette meg ned å gråte,
eller skrike alt jeg klarte!

Heldigvis klarte jeg å ta igjen noen mennesker oppover.
Dette hjalp veldig på humøret, og gjorde nok at jeg klarte å gjennomføre.
I tillegg til å eliminere negative tanker samt klarere hodet. Vanskelig, men fult mulig!
Det skal også nevnes at jeg ble tatt igjen av noen.

Vel gjennom det jævligste jeg noen gang har vært med på, så jeg toppen 100m fremme.
Jeg bet tennene sammen (nok en gang), og gikk med bestemte skritt oppover mot mål!

Vel 50 meter fra mål ropes det etter nummer. Jeg skriker 72!!.
Stemmen i mål skriker Kenneth Arvesen – kom igjen – litt til nå!!,
de frivillige står der, skriker og heier meg frem de siste meterne.
Jeg har kommet i mål! Jeg har blitt voksen! Jeg har blitt mann!
For en ubeskrivelig god følelse å stå der på toppen!
Hendene på knærne, puste tungt, mens alle kommer bort,
klapper meg på skulderen og sier gratulerer!
I tillegg fikk jeg Cola og hjemmelagde boller (enda mer kudos til arrangør!).
Cola og bolle etter 3:51 ute i løypa var en orgasmisk opplevelse!

Etter at jeg fikk samlet meg i 10-20 minutter på toppen,
var det bare å begynne å bevege seg ned mot utkiksposten på toppen av Trollstigen.
Etter 40-50 minutter nedover, med vonde knær, kald, sliten og glatte sko,
var det godt å se kjentfolk som tok meg i mot med herlige skrik og gratulasjoner!
Det var ubeskrivelig godt å høre!

Ett stykk fornøyd Kenneth. Akkurat kommet ned fra Trollveggen

Glad og lettet

Litt senere kom også Børge ned fra toppen og ble gratulert for vel gjennomført!
Helt rått å se hvordan Børge har kjempet seg gjennom denne konkurransen.
Et forbilde for meg, og mange andre!

Børge gratuleres av Richard

Tipper Børge var glad for å ha gjennomført dette!?

Jeg vil takke

  • Kjæresten min Trine – som alltid stiller opp, er snill og god, samt passer på meg.
    Og som lar meg trene så mye som jeg gjør. You’re my number one girl!
  • Coach Lene Alexandra – bidrar til å psyke meg opp når det butter i mot.
    Samtidig har hun siste året gjort meg til den jeg er, rent treningsmessig
  • Børge – tøft konkurrent, bra mann, sporty –  a true champion!
  • Familien til Børge – som jeg håper også heiet litt på meg (?) 😉

Til slutt vil jeg også takke de som har arrangert Trollveggen Triathlon
med Richard Merlid og hans familie i spissen.
Sammen har de – med frivillige – laget et arrangement som var meget bra,
meget godt gjennomført og oste av kvalitet!
Dette er gjennomført med alt fra informasjon på hjemmesiden/Facebook,
være tilgjengelig ved spørsmål, god informasjon underveis, god veimerking langs rutene,
og en herlig velkomstgjeng på toppen av Trollveggen.
Dere er noen herlige mennesker!

Konkurransen har gitt meg minner jeg kommer til å sitte igjen med hele livet.

Jeg ser frem til ny konkurranse i 2013!

_________

Noen stats for de spesielt interesserte:

Konkurransen loggført via min egen pulsklokke hos Polar
Offisielle tider levert av topptid.no. Søk på startnr 72.

Dagen jeg fikk hår på kassa!

Forrige søndag (24 juni) var dagen kommet! Dagen der jeg skulle debutere som triatlet.
Tenk det?! Jeg, lille Kenneth, skulle ut i en konkurranse som innebar
750m svømming, 20km sykling og 5km med løping. Hvor sykt er ikke det?
Rittet jeg skulle gjennomføre var Ringshaugdysten Triathlon 2012!!

Helt siden i fjor har treningskompis Børge og jeg snakket om å delta i et Triathlon.
Det hele startet da min PT Lene Alexandra hadde blitt tipset om et løp i Tønsberg av sin stefar.
Jeg tenkte ikke noe mer rundt det, og meldte meg på.
Eller Børge tok ansvar og meldte oss på – jeg ble med i dragsuget!

Vinteren har bestått om målrettet trening. Styrke, spinning og løping.
Frem mot løpet endret jeg noe av treningsopplegget,
slik at det ble mer fokus på løping og sykling.
Svømming begynte jeg å trene målrettet de siste månedene før rittet. Det angrer jeg på!

Det var en lett nervøs stemning som preget meg før konkurransen,
der vi sto og trippet i vannkanten før svømmingen.
«Ville jeg klare svømmingen, ville jeg sykle feil, hva om jeg får krampe,
kanskje jeg punkterer, eller tryner?»
Mye negativitet fløy gjennom hodet minuttene før start.

Selv visste jeg at svømmingen ville bli den verste for meg.
Jeg føler meg som en potetsekk i vannet! Jeg fikk så rett så rett, jeg havnet som en av de siste.

Etter nesten 22 minutter kom jeg opp av vannet, 750m var tilbakelagt,
møkk sliten og en puls på rundt 90 % av maks.
Dere kan tro jeg hadde det tungt! Under svømmingen slo deg meg flere ganger å bryte.
Men jeg bet tennene sammen, og slet meg gjennom.
Ikke faen om jeg skulle bryte mitt første Triathlon – glem det!

I T1 (skiftesonen mellom svømming og sykling), brukte jeg god og kontrollert tid.
Ville ikke stresse, men være sikker på at jeg fikk med meg alt, og ikke glemte noe.
Underveis i skiftningen da jeg skulle ta av meg våtdrakten kjente jeg det begynte å lugge i musklene,
og tenkte «fader  heller, skal jeg slite meg gjennom sykling og løping med krampe og strekk?!!»

Jeg startet derfor syklingen rolig, og fant en fin fart der jeg følte jeg hadde godt driv.
Etter noen kilometer så jeg første ryggen, som jeg fort satt som mål å innhente.
Glemt var luggingen i leggen, samt tomheten i kroppen etter svømmingen.
Innhentingen gikk raskt og greit.
Deretter dukket rygg nummer to opp i det fjerne, det var bare å bite tennene sammen, å trå til!

Halvveis i sykkeldelen så jeg en syklist ikledd hvit treningsdrakt.
Jeg tenkte at det ikke kunne være andre enn Børge, å ga derfor på litt ekstra.
Bena føltes fine, og jeg hadde en god flyt.
Børge er seig og sterkt, så det tok noe tid før jeg klarte å hente han inn.

Resten av syklingen ble gjennomført kontrollert, men en puls rundt 85-87 % av maks.
Jeg klarte å ta igjen flere deltagere. Jeg følte jeg fløy avgårde! Ubeskrivelig deilig!

Vel inne i T2 (skiftesonen mellom sykling og løping), var det bare å få av seg sykkelsko og hjelm.
2XU har en herlig kombidrakt som fungerer til sykling og løping (vist på bilde under).
Jeg brukte derfor ikke langt tid (til meg å være), før jeg satt ut på mine siste 5 km i konkurransen.

Med en gang jeg startet å løpe kjente jeg musklene foran på lårene begynte å knyte seg.
Igjen kom de negative tankene om at jeg måtte stoppe,
men jeg klarte å overvinne de negative tankene, med den positive følelsen fra syklingen.

Løpingen gjennomførte jeg kontrollert slik at jeg ikke skulle gå på en smell.
Ville jo nødig gjøre noe dumt i min første konkurranse!
Jeg løp hele tiden der jeg følte jeg kunne ligge: litt smerte i lårene, ellers pigg.

Etter runding av halve løpeturen møtte jeg Børge. Vi ga hverandre «High Five»,
før jeg konsentrerte meg om innspurten.
Jeg kom i mål tung og andpusten – men likevel ved godt mot, ikke minst stolt!

Jeg vil takke kjæresten min Trine, PT Lene Alexandra, Anja og Frode, Oda og Bea (barna til Børge)
for herlig støtte og oppmuntring underveis! Det satte jeg stor pris på!

På søndag var jeg Superman, Hulken og He-Man på en og samme tid.
Følelsen av mestring, samt å nå et av mine virkelig store mål, var utrolig godt!
Det føltes vanvittig, og anbefales alle!
Jeg havnet på 70 plass, av 86 startende.

Vi sees til juni 2013 i Tønsberg!

Under kan dere se flere bilder av denne herlige dagen 🙂

This slideshow requires JavaScript.

Ny favorittøvelse for intervall

Intervall kan som kjent gjennomføres på mange måter.
Jeg har derfor testet ut litt forskjellige øvelser innenfor intervall de siste månedene.
Siden jeg skal gjennomføre løping i triathlon-konkurranser på mellom 5-6 km,
mener jeg å ha funnet en god formel som vil fungere for meg frem mot konkurransene.
Dette vil gi meg fart, samtidig som jeg får presset kroppen så likt som mulig
en reel konkurransesituasjon.

Min gode venn Børge har pratet med vår kiropraktor Eric Ringdahl,
som nevnte at en god måte å kjøre intervall på,
er 45/15 og deretter øke med 0.2 km/t for hvert minutt.
Altså løpe 45 sekunder, etterfulgt av 15 sekunder pause.
Slik gjennomførte jeg det:

45/15 på 13.0 km/t
45/15 på 13.2 km/t
45/15 på 13.4 km/t


45/15 på 16.4 km/t

Nedenfor kan du se hvordan økten så ut. Mer detaljert info ser du her

Etter gjennomføring av øvelsen satt jeg igjen med en meget god følelse.
Noen klare fordeler jeg ser:

  • Raskt å gjennomføre (20-25 min)
  • Kroppen jobber på høy puls hele veien (aerob trening)
  • Øker farten i kroppen over tid (bedre steg)
  • Blir relativt likt en konkurransesituasjon

Ordsky av bloggen

Sånn ser det ut akkurat nå når jeg lager en ordsky av bloggen min.
Artig å se hva jeg skriver mye om!

Ønsker du å lage en ordsky av nettsted, eller bare av en mengde ord anbefaler jeg Wordle

Februar review

Siden jeg har økt treningsmengdene mine betraktelig de siste månedene
er det bra å kunne ta turen innom polarpersonaltrainer.com å se hvordan siste måned gikk.
Dette er første innlegg i mine månedlige reviews.

Oppsummering

  • Av 29 dager, trente jeg 19 dager (21 økter)
  • 9 PT-timer
  • 5 løpeøkter (rolig jogging, intervall, 5 km testløp)
  • 3 fotballtreninger (inne)
  • 2 egne styrketreninger
  • 1 svømmeøkt (750 m)
  • 1 multisport (Sykling 60 min, etterfulgt av 5 km løping)

Sportssammendrag (tid og prosent i pulssonene)

Mine betraktninger, positivt

  • Meget bra fokus på kondisjon og styrke gjennom PT-timene
  • Gode løpeøkter
  • Artig å få testet multisport

Mine betraktninger, forbedringer

  • Få flere egne styrketreninger
  • Legge inn flere svømmeøkter
  • Mer intervall-trening

Slik ser forsiden av dagboken min ut for februar

Slik kan du måle hvor mye du løper

Coveret på boken

Jeg var så heldig og fikk låne boken
Den Ultimate Løpeguiden av Lene Alexandra.
I begynnelsen av boken
er det et delkapittel som fattet min interesse.
Nemlig det å kunne måle hvor mye jeg løper.
Det er jo ikke gitt at jeg kan sammenligne
en løpeøkt med en annen løpeøkt?
Til dette er det altfor mange faktorer som spiller inn!

Sally Edwards og Carl Foster
har utviklet et poengsystem
de kaller pulssonetreningspoeng (HZT Points).
Dette poengsystemet gjør det enkelt å:

  • Sammenligne løpeøktene med hverandre
  • Sammenligne ett løp med andre løp
  • Sammenligne mine løp med andres løp
  • Sammenligne mine løp med alternativ trening

Beregninger og skjema ser slikt ut

  • L = Load (Belastning)
  • I = Intensitet (vekting for dette sonetallet)
  • F = Frekvens (antall treningsøkter)
  • T = Tid (minutter i hver sone)
  • der L = I x F x T og tilsvarende belastning av løp

Tabellen over viser tall for ti minutter tilbrakt i hver sone.
Holder jeg meg i hver sone i ti minutter sammenhengende for jeg disse poengene.
NB! Viktig å merke seg at tiden i hver sone er kumulativ. Den trenger ikke være fortløpende.

Et eksempel
Fra min 4×4 intervall 03 februar 2012 (vist forenklet nedenfor):

Nå kan denne økten sammenlignes med en hvilken som helst annen økt!
Smart, ikke sant?

Ettersom formen stiger, vil jeg score flere og flere poeng per økt og uke/mnd/år.
Det er lettere å måle påkjenning ved løping slik, enn ved å talle kalorier.
På denne måten kan jeg planlegge løping ut fra en metode som måler hvor mye trening jeg får.
Dette er den eneste måten jeg raskt og enkelt kan kvantifisere kondisjonstreningen,
der jeg kan foreta sammenligninger og analyser, over et hvilket som helst tidsrom.
(siste avsnitt er fritt hentet fra boken, side 36).

Hvordan legge inn intervalltrening på Polar RCX5

For litt under en uke siden kjøpte jeg meg en herlig ny pulsklokke! Valget falt på Polar RXC5. En snerten pen liten sak! Jeg har hele tiden brukt Garmin Forerunner 305 under trening, så skuffelsen var stor da jeg ikke fant noe sted i pulsklokken der jeg kunne legge inn ønsket intervalltrening.

Jeg googlet litt og leste ulike forum, for hvordan jeg kan gjøre dette. Her er hva jeg har samlet opp.

  • Det er pt ikke mulig å legge inn intervalltrening i selve pulsklokken
  • Du må først sette opp intervalltreningen på polarpersonaltrainer.com
  • Deretter må intervalltreningen overføres til min pulsklokke

Under kan du lese hvordan jeg har satt opp en 45/15 intervalltrening.

  1. Gå inn på polarpersonaltrainer.com
  2. Klikk på ‘Min Trening’
  3. Velg ‘Dagbok’
  4. Klikk inn i ruten for ønsket dag og klokkeslett for intervalltreningen
  5. Velg ‘Fanebasert mål’ i ruten som dukker opp
    (Fyll deretter inn ønsket intervalltrening under fanen ‘Faser’)
  6. Under kolonnen ‘Navn’ fyller jeg inn om det er ‘Oppvarming’, ‘Arbeid’, ‘Hvile’ eller ‘Nedkjøling’
  7. Under kolonnen ‘Type’ legger jeg inn hvordan jeg ønsker treningen målt. Jeg har valgt ‘Tid’
  8. Under kolonnen ‘Varighet’ legger jeg inn hvor lenge jeg ønsker hvert drag
    (Jeg har valgt 45 sekunder ‘Arbeid’ og 15 sekunder ‘Hvile’)
  9. Under kolonne ‘Grenser’ har jeg valgt ‘Sportssoner’, samt satt en nedre og øvre grense for hver fase
    (Hos Polar kan hver fase repeteres fra 0-12 ganger)
  10. Jeg har valgt en arbeidsøkt på 45 sekunder og en hvileøkt på 15 sekunder
  11. Jeg har altså lagt inn disse to valgene som Fase 1 og Fase 2
  12. For å repetere dette ti ganger har jeg valgt ‘Repeter faser’, fase 1 og fase 2, 10 ganger

Slik ser intervalloppsettet mitt ut (klikk på bilde for større visning):

Når jeg har lagt dette inn i min dagbok, må jeg overføre treningen til pulsklokken.
Dette gjør jeg på følgende måte:

  1. Overføre data fra polarpersonaltrainer.com til pulsklokken på vanlig måte (via WebSynk)
  2. Klikker deretter på ‘Up’ eller ‘Down’ knappen på pulsklokken slik at ‘Menu’ vises
  3. En ny meny ved navn ‘Program’ har dukket opp
  4. Velg ‘Program’
  5. Starte intervalltreningen jeg har satt opp

Da blir det Triathlon i 2012!!

Jeg har bestemt meg for å delta i Ringshaugdysten Triathlon 2012.
Wikipedia sier dette om Triathlon:

Triatlon er en multisport som består av svømmingsykling og løping. Distansene for hver disiplin varierer, men de avvikles alltid i denne rekkefølgen. Konkurransen foregår på tid og med fellestart. Konkurransen foregår kontinuerlig fra starten av svømming til man er ferdig med løpingen, og tiden man bruker i skiftesonene mellom overgang fra svømming til sykling og sykling til løping teller med i totaltiden

Som dere ser av definisjonen, er dette så langt utenfor min komfortsone, at det hele blir bare moro! Jeg er up for a challange, så dette passer meg bra. Det blir viktig å ha fokus på akkurat dette målet første halvdel av 2012.

Så hvorfor velger jeg dette rittet? Jo, svaret er enkelt. Triathlon som folk flest kjenner det er 1500 m svøm, 40 km sykling og 10 km løp. Det blir for brutalt for meg! Jeg vil ha det moro, samtidig som jeg kjenner adrenalinet koker!

Dette løpet er derimot halvparten, altså 750 m svøm, 20 km sykling og 5 km løp. Med andre ord innenfor det som er forsvarlig, men likevel langt utenfor min komfortsone!

Og du? Jeg har aldri deltatt i en konkurranse som inneholder svømming, sykling eller løping…

Bilde hentet fra Mariano Kamp (Flickr)