Monthly Archives: september 2012

Dette hører jeg på før en konkurranse

Mange har spurt, derfor deler jeg hvilke sanger jeg hører på før en konkurranse i Triathlon.

En halvtime før konkurransen starter, plugger jeg i øreproppene og kobler ut verden.
Da er det kun meg, meg, meg og ingen andre!
Sangene skal psyke meg opp, bygge, gjøre at jeg kommer i rett stemning!

I tillegg skal sangene få meg til å tenke på gode ting som har skjedd,
den gode følelsen i tidligere konkurranser, ting som har betydd noe for meg, gi meg sinnsro.
Samtidig skal sangene få meg til å tenke at jeg er best,
dette vil jeg klare, ingenting stopper meg!

Her er listen

  • Welcome To The Jungle – Guns N’ Roses
  • Open Your Eyes – Guano Apes
  • Lose Yourself – Eminem
  • Eye Of The Tiger – Survivor
  • Paradise City – Guns N’ Roses
  • Remember The Name – Fort Minor
  • The Best – Tina Turner

Listen finner du også på Wimp og Spotify

Advertisements

Jeg trener Triathlon fordi jeg kan

Dere som har fulgt meg, vet at jeg det siste halve året har testet ut Triathlon.
Testet ut, for å se om dette er noe jeg ønsker å fortsette med.
Etter to sprint-triathlon, samt Trollveggen Triathlon,
kan jeg si med sikkerhet at jeg kommer til å fortsette med denne idretten!

Mange spør meg hvorfor jeg trener, og hvorfor jeg har begynt med Triathlon.
«…Det er jo jævlige syke greier…» sier de.

Jeg trener fordi jeg kan.
Jeg trener fordi jeg liker å mestre.
Jeg trener fordi jeg liker å utfordre meg selv.

Jeg er på ingen måte en god løper, jeg er slettes ikke en god svømmer.
Sykling mestrer jeg.
Likevel gjør jeg dette.
Jeg vet at dersom jeg trener på det, vil jeg klare det!

Det som er herlig med Triathlon er at uansett om du har gjennomført Norseman,
eller heter Kenneth, står vi på startstreken i samme konkurranse.
Det er fasinerende og en god følelse!

Siden min første sprint-triathlon i juni 2012,
har jeg også deltatt i Trollveggen Triathlon og Oslo Triathlon.
Nå er tiden inne for å se videre, titte inn i krystallkulen,
og faktisk gjøre meg opp en mening om hvor langt jeg ønsker å gå.

Jeg deltar ikke for å vinne, jeg deltar ikke fordi jeg er best, jeg deltar fordi jeg kan.
Det å tyne kroppen maks, kjenne smerte, likevel klare å holde fokus,
for deretter å passere målstreken, etter hardt slit og arbeid, det unner jeg alle!

Jeg kommer til å øke treningsmengdene gradvis.
Mitt store mål er Ironman 70.3, gjerne Ironman 70.3 Haugesund!
Hadde noen sagt dette til meg for et år siden ville jeg sagt «aldri verden!».
Nå sier jeg «bring it on!».

For å klare dette er jeg nødt til å lage meg et treningsprogram, samt prioritere.
Jeg har vært dårlig på prioritering. Nå blir det annerledes.

Dette betyr at min trening vil bestå av :

  • Svømming
  • Sykling
  • Løping
  • Styrke (egne PT-timer)

Men først skal jeg bruke september til å lage et godt treningsprogram,
og lese bøker om Triathlon og motivasjon.

Jeg skal delta i stafett under London Triathlon, og jeg skal delta i Oslos Bratteste.
Deretter blir det mengde, mengde og atter mengdetrening gjennom vinteren,
før jeg begynner å spisse formen inn mot Triathlon neste år.

Jeg trener Triathlon fordi jeg kan.

Bilde funnet på internett

Innlegget er inspirert av boken Hardt og Langt. Fra Sofagris til Ironman av Fred Arthur Asdal.